Ruby, R og MATLAB

Vi skal nå se nærmere på tre nyttige verktøy for enhver programmerer, nemlig Ruby, R og MATLAB.

Ruby er et såkalt objektorientert programmeringsspråk som har syntaks tydelig inspirert av Smalltalk og Perl. R er et annet programmeringsspråk som også fungerer som et eget system for beregning av statistikk og grafikk. Her får du ikke et grafisk brukergrensesnitt som med f.eks. Statistica, men må skrive inn kommandoer for å gjennomføre ting. Det siste vi skal se på er MATLAB, som for de fleste er kjent som et matematikkprogram med sitt eget skriptspråk basert på programmeringsspråket C. MATLAB har mange nyttige funksjoner!

  • Ruby: Objektorientert programmeringsspråk som minner om Perl og Smalltalk
  • R: Programmeringsspråk med eget system for beregning av statistikk
  • MATLAB: Matematikkprogram med eget skriptspråk basert på C

Programmeringsspråket Ruby

Det objektorienterte programmeringsspråket Ruby byr altså på et språk som kombinerer diverse syntaks som er inspirert av Perl, og Smalltalks objektorienterte finesser. Ruby har også en rekke fellestrekk med programmeringsspråk som Python, Dylan, Lisp og CLU. Dette er et programmeringsspråk som er tolket, og hoveddelen av implementasjonen er gratis/fri programvare. Ruby ble lansert i 1995 av utvikleren Yukihiro Matsumoto, og er bygget på refleksiv, objektorientert, imperativ og funksjonell programmering. Det er Ruby License (GPLv2, 2-clause BSD license) som står for lisensieringen av Ruby. Det tok Matsumoto to år å utvikle Ruby, og navnet er – morsomt nok – en referanse til programmeringsspråket Perl.

Matsumoto ønsket å lage et programmeringsspråk som bestod av minst mulig overraskelser, noe som innebærer at Ruby er fri for inkonsekvenser og feller som ofte finnes i andre programmeringsspråk. Ruby er for øvrig objektorientert, noe som innebærer at hver eneste bit data tilsvarer et objekt. Det inkluderer også typer som av andre programmeringsspråk gjerne defineres som primitive datatyper (f.eks. heltall). Alle funksjonene er såkalte metoder, og variablene refererer til objektene (heller enn objektet selv). Syntaks for prosedyrer inkluderes, men de skrives utenfor selvdefinerte klasser som gjøres av klassetypen Object. Slike prosedyrer er synlige for øvrige klasser, siden Object er en foreldreklasse.

Bli kjent med R

Programmeringsspråket R er også et system som brukes til beregning av statistikk så vel som grafikk, og ble utviklet av Robert Gentleman og Ross Ihaka for University of Auckland. Som nevnt er ikke brukergrensesnittet til R grafisk, noe som betyr at kontroll av alle beregninger skjer ved at du skriver inn kommandoer. Det var programmeringsspråket S som var modellen når R ble utviklet, som også benyttes i statistikkpakken S-Plus. R videreutvikles i dag av R Development Core Team under navnet R Project, og navnet stammer fra forbokstaven i navnet til utviklerne Ross og Robert. I dag er R standard i utviklingen av statistisk teknikk.

R som programmeringsspråk er kraftig objektorientert, samtidig som språket er fleksibelt. Dette skyldes i stor grad den store tilgjengeligheten av skreddersydde pakker («packages»), som det finnes mer enn 5 000 av. Disse kan enkelt legges til systemets grunnversjon som er standard ved førstegangs installasjon. Dette gjør det mulig å skreddersy sin egen versjon av R-systemet, slik at det passer behovene best mulig. R (og S for den saks skyld) skiller seg fra mange andre statistikkpakker fordi at du får et eller flere workspaces, der du blant annet kan se på datasett og tidligere resultater, samt få egne funksjoner.

MATLAB

Det var Cleve Moler ved University of New Mexico, som først startet å utvikle MATLAB sent på 70-tallet. MATLAB står for «Matrix Laboratory» og er et svært omfattende matematikk-relatert program som har sitt egne skriptspråk som baseres på programmeringsspråket C. Moler hadde et ønske om å gi studentene sine tilgang til EISPACK og LINPACK uten at de skulle trenge å lære seg Fortran først. Denne fordelen gjorde raskt at MATLAB ble etterspurt av mange andre universiteter og læresteder. Med MATLAB fås det tilgang til plotting av data og funksjoner, enkel manipulering av matriser, implementering av algoritmer og grensesnitt mot mange øvrige programmeringsspråk.

Python og PHP

Python er et av de mest populære programmeringsspråkene som finnes i dag, og var i utgangspunktet et skriptspråk – i likhet med PHP. Python sin popularitet skyldes nok i stor grad at språket er lettlest og består av en tydelig og klar syntaks.

Koden i Python deles opp med innrykk heller enn spesialtegn, noe som forenkler koden. PHP på sin side er løst typet og dynamisk skriptspråk som i all hovedsak blir brukt til å utvikle nettsider av den dynamiske typen. Syntaksen til PHP minner mest om programmeringsspråk som Perl og C. Vi skal nå se nærmere på både Python og PHP!

  • Python: Populært programmeringsspråk med lettlest, tydelig og klar syntaks
  • PHP: Dynamisk skriptspråk som benyttes for å utvikle dynamiske nettsider

Grunnleggende om Python

Det objektorienterte programmeringsspråket Python som ble funnet opp i 1989 av Guido van Rossum. Programvareutvikleren valgte det noe spesielle navnet fordi han personlig er fan av Monty Python, og tydeligvis var i det lekne hjørnet da navn skulle velges. Python, som opprinnelig var et skriptspråk som ble laget for operativsystemet Amoeba 809, med mål om å utføre systemendringer. Språket har siden blitt utviklet, og er i dag et populært objektorientert programmeringsspråk som brukes av utviklere verden rundt. Språk som Ruby, Perl, Scheme, Tcl og Java sees på som ulike alternativer til Python, da de har en del likhetstrekk.

Det som skiller Python fra en del andre språk, er at koden er veldig lettlest, brukervennlig og har en tydelig syntaks. I enkelte programmeringsspråk deles koden opp med spesialtegn som }, noe som ikke er tilfelle med Python. Den lettleste koden deles enkelt opp med innrykk i stedet. Det bidrar til å gjøre Python velegnet for nybegynnere, og gjør det relativt enkelt å sette i gang med programmeringen. Av enkelte blir Python betraktet som en strengere og nyere versjon av Perl, som er et lignende programmeringsspråk. Python er for øvrig et språk som tillater såkalt polymorfisme, i motsetning til f.eks. Java.

Om PHP

PHP, som opprinnelig stod for «Personal Home Page», men som i dag står for «Hypertext Preprocessor», er et skriptspråk som er både dynamisk, løst typet og tolket. Språket ble lansert sommeren 1995, og brukes stort sett for å lage dynamiske nettsider, og syntaksen minner som nevnt om Perl og C. Den mest vanlige implementasjonen av dette skriptspråket er en åpen og fri versjon som skrives i C og som blir distribuert på php.net samt SourceForge. PHP blir for øvrig distribuert under sin PHP-lisens. PHP er kompatibel med både Windows, Mac OS X, Linux og mange flere operativsystemer.

Det var Rasmus Lerdorf som laget det som skulle bli PHP, da han i 1995 skrev et sett skripter via Perl. Dette gjorde han egentlig for å kunne holde øye med hvor mange som besøkte CV-en sin, ettersom denne lå ute på nett. Etter hvert skrev han pakken om i C, og snart ble PHP 1 utgitt under GPL (åpen kildekode-lisens). Pakken ble på dette tidspunktet kalt for Personal Homepage Tools, og en gruppe mennesker begynte å samarbeide på prosjektet. Etter hvert kom PHP 2 (da kalt PHP/FI), som blant annet fungerte som et ledd i kommunikasjonen med databaser.

Oppsummering

Du har nå fått en introduksjon til programmeringsspråket Python og skriptspråket PHP. Begge er populære blant utviklere den dag i dag, selv om det er mange år siden begge ble lansert. Python tillater deg å skrive kode med en klar og lettlest syntaks, mens PHP er uvurderlig når det kommer til utvikling av dynamiske nettsider med et tolket og løst typet språk. Dette er språk du garantert vil bli kjent med når du begynner å programmere, og du vil raskt forstå hvorfor språkene har oppnådd den populariteten de har i dag. Programmering har aldri vært enklere, bare se selv.

Alt om C, C++ og C#

Alt vi ser og gjør på digitale plattformer stammer fra samme basis-programmering. Gjennom tidene har det oppstått en lang rekke forskjellige språk å kunne programmere i, og det er så godt som sikkert å si at det i fremtiden vil oppstå mange flere.

Etter hvert som teknologien fortsetter å utvikle seg, er det mange språk som har falt ut av standarden, men noen få av disse språkene har såpass mange bruksområder at de ikke har gått av moten uavhengig av hvilke sprang som skjer på teknologifronten. Et av de beste eksemplene på slike språk er C, og dens biprodukter.

  • C er et av de eldste programmeringsspråkene som fortsatt er i bruk – språket ble utviklet så tidlig som i 1972.
  • Siden den gang har det oppstått et par videreutviklinger av C, C++ og C#.

Historie

C har sine tidligste røtter i utviklingen av operativsystemet Unix, noe som fant sted fra og med slutten av 60-tallet, og ble ledet av Dennis Ritchie og Ken Thompson. Ritchie og Thompson arbeidet med å implementere operativsystemet på en tidlig datamaskin ved navn PDP-7. Dette arbeidet ble utført ved hjelp av assemblerspråk (språk tatt i bruk av en spesifikk maskinarkitektur). Da paret senere bestemte seg for å utvikle operativsystemet til en oppdatert versjon av PDP-7 ved navn PDP-11, ble det klart at de kom til å trenge et nytt språk for å skulle kunne utvikle verktøy på maskinens operativsystem.

Dette hendelsesforløpet førte til at Thompson bega seg ut på å lage et nytt språk – B. B var en forenklet versjon av et allerede eksisterende språk ved navn BCPL. Dessverre viste det seg at det ikke kunne bli skrevet mange maskinverktøy i B ettersom språket var tregt, og egnet seg dårlig til å benytte seg av alle funksjonene ved PDP-11, slik som den mer avanserte bruken av byte. Det var av disse årsakene at Ritchie bestemte seg for å prøve å forbedre B betraktelig. Disse utviklingene førte til at et nytt, og betraktelig kraftigere språk ble skapt, nemlig C.

Funksjoner og videreutviklinger

C har blitt tatt i bruk over såpass lang tid fordi det støtter strukturert programmering, et paradigme som ligger til bunns for det aller meste av utviklingen av moderne programvare. Dette gjør at C, som er et høynivåspråk, er i stand til å programmere på svært maskinelt vis, noe som har vist seg å være et problem for mange høynivåspråk. Til forskjell fra de fleste lavnivåspråk kan C også tas i bruk på de aller fleste maskiner. Denne balansen mellom å kunne brukes på de fleste maskiner, samt også uttrykkes på maskinelt vis, gjør at C har et stort bruksområde til dags dato.

Doktorgradsstudenten Bjarne Stroustrup fra Danmark bestemte seg en dag for å utvikle C videre, og legge til en rekke flere funksjoner, noe som førte til at C++ ble skapt. C i seg selv er et språk som egner seg godt for nybegynnere, noe som gjør C++ til et språk for viderekomne ettersom de to språkene i stor grad er særdeles like. Siden C++ ble oppfunnet i 1985 har språket blitt kjent som en mer objektorientert variant av C. Ettersom C++ har såpass sterke røtter i C brukes de to språkene ofte symbiotisk når det gjelder utviklingen av operativsystemer og programvare.

Utviklingen av C#

C# er enda en videreutvikling av C-språket, men med en rekke tydelige forskjeller fra vanlig C og C++. C# ble utviklet i 2002 av en gruppe ansatte ved Microsoft under ledelse av Anders Hejlsberg. Til tross for at språket helt tydelig har sine røtter i C, er det basert på rammeverket fra .NET. Det som i størst grad skiller C# fra C og C++, er at C# opererer innen bytekode i stedet for maskinkode. Dette vil si at kode som skrives i C# utføres på en virtuell maskin som automatisk oversetter koden til generisk maskinkode. C# brukes sjeldnere i kommersiell software enn C/C++.

Lær mer om Java og Javascript

Det er lett å bli forvirret når det gjelder Java og Javascript. Navnene deler åpenbart særdeles store likheter, men når det gjelder selve språkene er det ikke mye som knytter dem sammen med tanke på funksjoner og bruksområder. Det finnes ellers ingen relasjon mellom Java og Javascript. I denne artikkelen skal vi ta for oss begge språkenes historie og funksjon.

Javascript kjennetegnes i stor grad av hvor ofte språket brukes i relasjon til nettlesere og nettsider. Disse bruksområdene gjorde Javascript til en veldig viktig del av internett fra tidlig av. Java, på en annen side, er kjent for å ha et mye bredere spenn av bruksområder, og blir ofte brukt på plattformer som iOS, Android, videospill og mye mer.

Javascript

Javascript kjennetegnes i stor grad av å kun basere seg på tekst, komplett i nettleseren. Språket kan spore sin historie langt tilbake i tid, faktisk helt tilbake til de aller tidligste dagene i internetts historie. Javascript har sine røtter i en tid hvor bransjens landskap i stor grad var dominert av to nettlesere, nemlig Internet Explorer og Netscape Navigator.

En utvikler ved navn Brendan Eich, som var ansatt ved Netscape i dette tidsrommet, klarte å utvikle grunnlaget for Javascript på så lite som bare 10 dager. Eich utviklet et språk som kunne fortelle maskinen hvordan den skal samhandle med brukeren ut fra brukerens egne handlinger. Dette språket ble integrert direkte inn i Netscape Navigator, og ble senere kjent som Javascript.

Java

Java er også et språk som kan spore sin historie tilbake til det tidlige 90-tallet, da internetts utvikling fortsatt var i sine tidligere faser. Utviklingen av Java begynte først allerede i 1991, da det var planlagt at teknologien skulle benyttes for å lage interaktivt fjernsyn. Det viste seg etter hvert at teknologien var altfor avansert for dette på den tiden.

Java tok form for fullt i 1995, og den første offentlige implementeringen av Java-kode ble lansert i 1996 av Sun Microsystems. Sun Microsystems var arbeidsplassen til James Gosling, oppfinneren av Java. Siden den gang har Java vokst seg til å bli en av de aller største språkene i bransjen, med så mye som ni millioner brukere over hele verden.

Forskjeller og bruksområder

Det finnes noen likheter mellom Java og Javascript, om vi ser bort fra likhetene i navnene. Den største likheten er sannsynligvis det faktum at begge språkene opererer ut fra syntaks som minner om C-språket. Språkene er også like i og med at de begge ofte brukes i sammenheng med web-baserte applikasjoner, men ellers er det få likheter mellom de to.

Javascript skiller seg fra Java i og med at det har betraktelig mer avslappet syntaks og regler for koden som skrives. Den aller største forskjellen er sannsynligvis det faktum at Javascript kun fungerer i nettleseren, mens Java kan fungere på nærmest hvilken som helst plattform. Dette er grunnen til at Java sitt motto alltid har vært WORA – Write Once, Run Anywhere.

Javascript på nettsider

Det faktum at Javascript er fullstendig integrert i nettleseren, og bruker veldig lite minne, gjør det til et perfekt verktøy for utvikling av nettsider. Javascript implementerer HTML inn i sitt innhold, og av denne grunn utgjør Javascript, sammen med HTML og CSS, de aller største språkene innen programmering når det kommer til det å skulle bygge og utforme nettsider.

Hvilket språk bør du lære?

Om du har ambisjoner om å lære deg å programmere, kan det virke som om det vil være veldig vanskelig å velge mellom å lære seg Java eller Javascript. Det er ingen tvil om at begge språkene er gode å kunne. Erfarne programmerere sier ofte at det lønner seg å lære begge to tidlig, da begge har stor nytte.

Høynivå og lavnivå programmeringsspråk

Planlegger du å lære deg programmering fra bunnen av? Da gjelder det å lære seg de grunnleggende forskjellene på lavnivå og høynivå programmering. Per definisjon er et høynivåspråk et programmeringsspråk med et høyt såkalt abstraksjonsnivå. Dette kan sees i motsetning til lavnivåspråk, da disse er mer lik maskinkode (maskinens eget sett av instruksjoner). Grensen mellom høy- og lavnivåspråk er flytende.

Faktisk flytter grensen seg i takt med at programmeringsspråk blir stadig mer avanserte. For eksempel vil noe av det som ble ansett som avansert for noen år siden, i dag bli ansett som helt trivielt. Betegnelsen «høynivå» innebærer ikke at språket er overlegent de såkalte lavnivåspråkene, men heller at språket er mer abstrakt. Et høynivåspråk gjør faktisk avansert programmering lettere enn lavnivåspråk.

Fordeler og ulemper med høynivåspråk

Selve programmeringen er derfor ikke vanskeligere med høynivåspråk – snarere tvert imot. Dette skyldes i stor grad at høynivåspråkene inneholder mange funksjoner som er innebygd i koden, noe som betyr at du som programmerer kan ta mange snarveier og ikke trenger å lage ny kode fra bunnen av hver gang. Dette gjør at du kan programmere raskere enn med lavnivåkode.

Det å programmere med høynivåspråk kan imidlertid ha sine ulemper også, dersom vi sammenligner med lavnivåspråk. Dette omfatter blant annet at «snarveiene» du kan ta ved å bruke innebygde funksjoner, ikke nødvendigvis er fullt så effektive som selvkomponert kode gjort med lavnivåspråk. Det sies at høynivåspråk generelt genererer mer maskinkode enn hva et lavnivåspråk gjør, når én og samme oppgave skal løses.

Noen høynivåspråk

Det finnes flere forskjellige programmeringsspråk som anses for å være høynivå. Blant disse finner vi for eksempel objektorienterte språk som Java, C++ og C#, men også Object Ada og Delphi. Tidligere ble også C og FORTRAN regnet for å være høynivåspråk, men i dag er de i mellomsjiktet mellom høy- og lavnivåspråk, eller i det minste nederst på skalaen over høynivåspråk.

Av enkelte blir programmeringsspråket C omtalt som en såkalt «høynivåassembler», noe som skyldes dette språkets nokså nære tilknytning til maskinvarearkitektur. Språkets enkelthet og den nevnte tilknytningen har også medført at det finnes optimaliserte kodegeneratorer beregnet for C på omtrent alle plattformer og maskiner. Dette kan utnyttes ved å bruke C som mellomnivå (av andre programmeringsspråk) på veien mot maskinkode.

Om lavnivåspråk

Et såkalt lavnivåspråk kan betegnes som assembler- eller maskinkodeprogrammer. Disse språkene er ganske detaljerte og omstendelige, og innebærer at du gjerne må skrive mange instruksjoner for å i det hele tatt produsere fungerende kode. Én enkelt instruksjon med et assemblerspråk vil kompileres til å bli én instruksjon i den såkalte maskinkoden. Med høynivåspråk vil én instruksjon kunne bli kanskje 100 maskinkoder.

Det er med andre ord ikke tvil om at høynivåspråk er mer effektive enn programmeringsspråk som er lavnivå. Samtidig har lavnivåspråk den fordelen at du kan «skreddersy» koden i større grad, ettersom alt må lages helt fra bunnen av. Det er imidlertid høynivåspråk som er det mest vanlige å bruke i dag, og sannsynligvis det som er lettest å begynne med.

Hva bør du velge?

Dette kommer helt an på smak og behag. Men som sagt er det vanligst å gå for et høynivåspråk som Java eller C++, og det er som regel disse programmeringsspråkene du vil lære om først når du studerer programmering på et universitet eller en høgskole. Disse språkene har mange effektive ferdigproduserte og innebygde funksjoner, noe som kan være til hjelp for mange.

Oppsummering

I programmeringens verden skiller vi mellom høynivå- og lavnivåspråk, noe som betegner graden av abstraksjonsnivå. Grensen mellom hva som er høy- og lavnivå programmeringsspråk kan være noe flytende, men en grei huskeregel er at de fleste «vanlige» programmeringsspråk som Java og C++ er høynivå. Dette innebærer blant annet mange innebygde funksjoner som sparer deg for mye skriving av kode.

Programmering for novisen

Er du interessert i datamaskiner? Liker du å spille dataspill? Da er kanskje programmering noe for deg. Både programmering og koding, det å taste kodene inn i et dataprogram, krever en viss grad av forståelse for algoritmer. Er du utstyrt med god logisk sans vil du derfor ha et godt utgangspunkt for å begynne å lære deg programmering fra bunnen av.

En programmerer lager, tester og feilsøker kildekodene til dataprogrammene, og oversetter på denne måten vårt menneskelige språk til et programmeringsspråk som datamaskinene kan forstå. Å designe et dataprogram høres for mange veldig avansert ut, men er faktisk enklere enn du kanskje tror. Det er forholdsvis lett å lære å programmere små programmer og apper, som for eksempel et eget dataspill.

Hvordan komme i gang?

Det er imidlertid mye å sette seg inn i før du kan begynne på programmeringsreisen i datauniverset. Det er mye informasjon på nettet, men mesteparten er på engelsk. Gode språkkunnskaper er derfor en fordel hvis du vil begynne med programmering. Det er heller ikke lett å vite hvordan du kan navigere deg fram til god og riktig informasjon i teknologi-jungelen.

Et godt sted å begynne er gjennom å lære seg et programmeringsspråk, for eksempel det tekstbaserte og objektorienterte programmeringsspråket Python. Dette er et godt verktøy både for de som er helt nye, men også for mer erfarne utviklere. Andre gode alternativer er HTML eller CSS, som teknisk sett ikke er programmeringsspråk, men som likevel er nyttige for å lage enkle nettsider.

JavaScript

Med litt grunnleggende kunnskaper om HTML og CSS har du kommet langt på vei mot å kunne publisere egne nettsider. Når du mestrer dette kan du eventuelt gå videre til å lære JavaScript, som av mange blir sett på som et relativt enkelt programmeringsspråk. Måten språket er bygget opp på gjør at syntaks, eller hvordan du skriver koden, er lett å lese.

Enten du begynner med JavaScript, Python eller et av de andre programmeringsspråkene, så har du kommet langt etter å ha satt deg inn i språkets grunnleggende egenskaper. Har du først lært ett språk, så er det ikke så vanskelig å lære flere. De er ofte overraskende like, om enn med litt andre navn og med noe ulike skrivemåter.

Nyttige ressurser

Både bøker og nettsider er gode ressurser når det kommer til å lære programmering fra bunnen av. Eloquent JavaScript er en god og mye lest bok om JavaScript, som dessuten ligger tilgjengelig på internett. Vil du heller lære deg Python kan du for eksempel begynne med boka Automate the Boring Stuff. Denne kan også leses gratis på nettet.

Det vrimler av nettsider som gir deg gratis nettlæringskurs i programmering, men ikke alle er like gode. Det gjelder å være litt kritisk til kilden, men det finnes videoer av god kvalitet, for eksempel fra forelesere ved norske høgskoler og universiteter. YouTube-kanaler er også gull verdt, bare husk på at innholdet du finner på nett ikke alltid er like oppdatert.

Lag ditt eget spill

Du blir aldri ferdig utlært som programmerer, det kommer alltid ny teknologi du må oppdateres på. Ett sted må du uansett begynne: Den beste måten å lære på er ofte gjennom «Learning by doing», det vil si ved å lage noe selv. Du kan for eksempel prøve å lage ditt eget spill, et nettsted, eller kanskje en app. Vi garanterer at mestringsfølelsen vil bli enorm.

Veien videre

Kanskje er du fornøyd med å være i besittelse av noen basiskunnskaper om HTML og JavaScript, eller kanskje ønsker du å gå et skritt videre på programmeringsveien etter at du har lært deg programmering for nybegynnere. Uansett hva du velger, er veien videre mye enklere med noe grunnleggende kunnskap i bunnen, enten du vil jobbe videre med nettsider, apper eller databehandling.

Bibliotekarensbestevenn.no – programmering for nybegynnere!

I dagens samfunn har datamaskiner blitt en stor del av livet til de fleste av oss, enten det er snakk om PC-er, nettbrett eller mobiltelefoner. På disse enhetene er det en rekke apper og programmer, som for eksempel karttjenester, spill og lignende. Bak alle disse programmene er det koding, som er selve oppskriften på programmet du bruker til daglig.

Enkelt forklart handler programmering om å feilsøke, vedlikeholde, skrive, teste og designe kildekode til programmer som deretter blir tolket av en datamaskin. De som står bak programmeringen kalles for utviklere eller programmerere. Det å bli programmerer er en nokså komplisert prosess, da det er mange ulike programmeringsspråk å forholde seg til. Vi i Bibliotekarensbestevenn.no ønsker å introdusere deg for hvert av dem!

Bli kjent med programmeringsspråkene

Dersom du ønsker å bli en programutvikler, finnes det en rekke utdannelser du kan ta ved høgskoler og universiteter. Du kan også lære deg å programmere på egen hånd, noe som lar deg utvikle spennende programmer og koder. Her på Bibliotekarensbestevenn.no kan du lære mer om ulike programmeringsspråk, altså selve fundamentet for å kunne programmere. Du trenger ikke lære deg alle, naturligvis.

Det er uansett slik at jo flere programmeringsspråk du kan, jo bedre er det, og jo flere jobber kan du ta som utvikler. Her på Bibliotekarensbestevenn.no kan du lære mer om Java, Javascript, C, C++, Python, PHP, Ruby, R og MATLAB. Dette er de mest kjente programmeringsspråkene i verden, og gir deg et solid grunnlag for å kunne programmere.

Programmering for ferskinger

Det å bli en programutvikler er ikke noe som skjer over natten. For de fleste kreves det mye øving for å kunne utvikle for eksempel et spill eller en app. Første gang du leser om programmeringsspråkene er det lett å bli forvirret, da det er veldig mange ord og uttrykk som skal læres. Vi anbefaler deg å begynne i det små.

Her på Bibliotekarensbestevenn.no finner du blant annet en enkel nybegynner-guide der du kan lære grunnleggende ting om programmering, der alt forklares på en enkel og brukervennlig måte. Dette gir deg en smakebit på hvordan det er å programmere, og kan gi deg en pekepinn på om programmering er noe for deg. Kanskje du har et uoppdaget talent for programmering?

Lær programmering på egen hånd!

Bibliotekarensbestevenn.no forklarer deg også hvordan du kan lære deg å programmere helt på egen hånd. Selv om det tilbys utdannelser innen datateknikk og programmering på mange høgskoler og universiteter, er det absolutt ikke et krav å ha gjennomført dette – selv om det selvfølgelig kan være en fordel når du skal søke jobb. Mange ansetter imidlertid basert på talent, og ikke utdannelse.

Dette betyr at du kan få en jobb som programmerer selv om du ikke har en formell utdannelse. Det vil imidlertid kreve mye selvdisiplin og jobbing å skulle lære seg programmering helt på egen hånd. Dersom du tar utgangspunkt i vår guide, er det imidlertid ganske enkelt å lære seg programmering steg for steg. Før du vet ordet av det kan du programmere!

Å studere programmering

Dersom du ønsker en formell utdannelse innen programmering, finner du studietilbud på mange universiteter og høgskoler rundt omkring i Norge. Det er i tillegg mulig å studere programmering på private fagskoler, som for eksempel Westerdals eller Noroff. Blant universiteter og høgskoler som tilbyr IT-utdanning og programmeringsutdanning, kan vi nevne NTNU, UiB, UiO og Høgskolen på Vestlandet. Det er også mulig å studere programmering på nett.

Hva kan du jobbe som?

Som selvlært eller utdannet programmerer, finnes det en mengde ulike jobber du kan få. Det er høy etterspørsel etter programmerere, noe som betyr at det er relativt enkelt å få seg jobb. Du kan for eksempel jobbe som front-end-utvikler. I de fleste stillingene som utlyses presiseres det hva slags programmeringsspråk som ønskes, og blant de mest populære er Java og C++.